NRK Puls hadde 8. september et innslag om skadelige virkninger fra aspartam, søtningsstoffet som finnes i det meste av lettbrus, lettsaft, barnevitaminer, slankeprodukter og flere tusen andre produkter vi finner i butikkene.
At aspartam har skadevirkninger, har lenge vært godt kjent. Aspartam har aldri vært trygt.

Her følger en artikkel som på en lettfattelig måte tar for seg hva aspartam er, og hvorfor Fritt Helsevalg mener produktet er helseskadelig og aldri burde vært tillatt på markedet.

Fritt Helsevalg arbeider for å fjerne byråkrati og stengsler som hindrer deg i å ta ansvar for egen helse. Det innebærer at du får sannferdig informasjon, og du bør da også ha fri tilgang på de naturmidler som er bra for din helse, i tillegg til at de skadelige (naturlige og syntetiske) bør bli advart mot eller forbudt.

Det er interessant at Mattilsynet anbefaler oss kunstig søtet drikke som erstatning for sukker, til tross for påviste skadevirkninger ved disse søtningsmidlene. Ett av dem, Splenda/sukralose, innrømte Mattilsynet å slippe på markedet før det en gang var testet på mennesker. Samtidig er en naturlig og søt urt som stevia "ikke tillatt", selv om den i mange tilfeller kunne erstattet både kunstige søtningsmidler og sukker.

Les videre og få litt innsikt i debatten rundt aspartam og andre kunstige søtningsmidler!

Børge Eliassen
Fritt Helsevalg

Hva er aspartam, og hvor finner vi det?
Har det farlige bivirkninger, og hva gjør eventuelt myndighetene?
Hvis noen reagerer mer enn andre, hva med gravide og barn?
Har vi sunne alternativer?

Prøver du å leve sunt ved å redusere sukkermengden? Drikker du saft, den uten sukker? Drikker du lightbrus, den uten sukker? Tygger du tyggegummi, den uten sukker? Drikker du flaskevann med smak, men uten sukker? Spiser du yoghurt til kvelds, den uten sukker?

Hvis noe av dette kan stemme for deg eller noen du kjenner, har du interessant lesing foran deg.

Kunstige søtningsmidler finnes i mange tusen produkter, og folks inntrykk er gjerne at ”så lenge det ikke er sukker, så er det sunt.” Vel, sannheten kan være litt annerledes.

Her er nok et eksempel på at norske myndigheter overser ethvert naturlig forsiktighetsprinsipp, og tillater helseskadelige varer på bekostning av vår helse.

Selv legen din har nok kjøpt matindustriens eller norske "helse"myndigheters forklaring om hvor sikkert kunstige søtningsmidler og raffinert sukker skal være... Test: Har han eller hun advart deg mot sukker eller kunstige søtningsmidler?


Hvorfor vi elsker sukker

Hvem liker ikke søte matvarer? Da menneskene var samlere og jegere, visste vi at hvis noe smakte søtt, var det som regel trygt å spise. Kroppen sa til oss at vi skulle spise mye av det, og denne programmeringen har vi fortsatt innebygd i oss: Spis søtt når det er tilgjengelig!

I tillegg har vi en enorm matindustri som har lurt oss til å tro at hvert måltid skal være en fest. Maten skal alltid smake godt, det holder ikke at maten kanskje bare er sunn, og av og til ”nøytral” i smaken. De har fått deg til å tro at du skal kose deg, du skal nyte, ”det er lov å la seg friste.”

Vi går ikke inn på detaljer, men konstanterer bare at vi inntar enorme mengder sukker hvert år gjennom det vi spiser. Det kan være brus, godteri, meieriprodukter, brød, kjøtt, osv osv... Skjult og synlig sukker finner vi overalt.

På verdensbasis produseres ca 115 millioner tonn sukker hvert år. (Mercola 2006, s. 7) Det kan vi kalle å ha sansen for noe søtt.

Ikke bare hyggelig
Sukker har noen problemer vi har blitt oppmerksomme på etter hvert. Sukker gir økt insulinproduksjon, og bidrar til overvekt, diabetes og hjertesykdommer.

Sukker tømmer deg for viktige mineraler. Det stjeler kalsium fra deg, og kroppen må ta fra beinbygningen for å bruke til de viktige funksjonene dette mineralet har. Og det er ikke like bra å bare tilføre ekstra kalsium via kosttilskudd for å kompensere, for kroppens mineralbalanse er allerede forstyrret, og tar da ikke opp alt kalsiumet du prøver å tilføre som et slags ”plaster på såret”.

Virker det fornuftig å la barna fråtse i sukkerholdige matvarer, med tanke på at de er i vekst, og sukkeret stjeler dyrebar kalsium rett ut fra beina deres?

Sukker forstyrrer hormonene dine. Kort sagt: De gode hormonene som sørger for fettforbrenning, fornying av hud, hår, negler, beinbygning og vedlikehold av muskulatur og hele kroppens gode prosesser, går ned, mens hormoner med en del mindre gunstige virkninger øker. Eksempler er fettlagring og tæring på muskulaturen. Nedbryting er et nøkkelord.

Sukker kan gi matallergier. Sukker svekker immunforsvaret ditt. Sukker øker kreftrisikoen.

Vi kjenner til mange ulemper ved å bruke sukker, derfor har markedet for kunstige søtningsmidler blitt enormt.


Kunstige søtningsmidler er ikke svaret
Folk ønsker å være sunne, og prøver å unngå sukker ved å innta lettprodukter av ymse slag. Det viser seg å kanskje ikke være det klokeste valget likevel.

Det finnes flere søtningsmidler, men vi konsentrerer oss om aspartam, som er mest kjent, og sier også litt om sukralose, eller Splenda. Begge produktene ble anbefalt som trygt å spise av Mattilsynet under en pressekonferanse i vinter.

Vit dette: Lightproduktindustrien lager ofte blandinger av kunstige søtningsmidler, og kombinasjonen av disse er det ikke forsket på. Vanlige folk blander også: Splenda i morgenkaffen, så Sweet''''''''''''''''n Low i kaffen på jobb, så tygger de tyggegummi gjennom dagen, og tar seg en lightbrus. Vi vet ingenting om effektene av å blande kunstige søtningsmidler.


Aspartams historie

Aspartam ble oppdaget i 1965. Det er også kjent under navnene NutraSweet og Equal, og dominerte markedet inntil Splenda kom på slutten av 1990-tallet. NutraSweet er solgt i over 100 land, er i over 6000 produkter, og blir brukt av over 250 millioner mennesker.

Sjefen for Searles Nutrasweet Division sa i 1984 at aspartam var det ”best testede tilsetningsstoffet i historien”. Som du vil se, har aspartam hatt alt annet enn god vitenskaplig uttesting fra produsentenes side, på veien mot finansiell suksess.

Det har vært flere klager til FDA over aspartamreaksjoner enn alle andre tilsetningsstoffer til sammen (med unntak av Olestra). Dr. H. J. Roberts sier i ”aspartam Disease: An Ignored Epidemic” at i 1988, var 80% av klagene angående tilsetningsstoffer i mat, om aspartamprodukter.


Oppdagelsen av aspartam
Som de fleste andre kunstige søtningsmidler, ble også aspartam oppdaget ved en tilfeldighet. Aspartam ble opprinnelig utviklet som et middel for å behandle magesår.

I 1965 misforstod en forsker, og smakte på middelet da han slikket fingrene sine, og fant ut at det smakte søtt. Dermed ble det aldri en medisin som skulle behandle magesår. De fant ut at det heller kunne være en god ide å ha middelet i maten din.


Aspartam blir nektet godkjennelse
Tidlige tester viste hjerneskader, men ble gjemt bort. Data fra forsøk var tuklet med, og fraværet av langtidsstudier på mennesker, gjorde at det ble stanset.

Sikkerhetsstudier utført i 1967 for G.D. Searle & Company, viste mulige nevrotoksiske bivirkninger. I en studie fikk syv aper aspartam blandet med melk. En døde, fem fikk slag. En annen studie viste hjerneskader på mus, noe som ble bekreftet av Searles egne forskere.

Dette så dog ikke ledelsen for G.D. Searle noen problemer med, og kjørte flere titalls med millioner av dollar inn i testene som måtte til for å få aspartam på markedet, og inn i maten til folk.

De søkte til FDA i 1973, men søknaden ble avslått. Etter en del mer testing, fikk de en foreløpig godkjenning i 1974.

Sikkerheten og troverdigheten til Searles aspartamdata ble umiddelbart satt spørsmål til. Etterforskninger utfordret nøyaktigheten av studiene, så endelig godkjennelse ble utsatt. I 1977 ble Searle som første matprodusent i historien kriminaletterforsket etter anmodning av FDA.

Lyssky avtaler
Mens Searle ble etterforsket, inngikk de forhandlinger med etterforskeren, Samuel Skinner. Han sa opp, og fikk seg jobb hos Searle i stedet, noe som forsinket etterforskningene nok til at myndighetene av formaliteter måtte avlyse etterforskningen. Skinner har bl.a. i etterkant vært Chief of Staff for president G. W. Bush.

I 1979 dannet FDA en komite som vurderte sikkerheten til NutraSweet, og konkluderte med at aspartam ikke skulle bli godkjent før ytterligere undersøkelser var gjennomført pga hjernesvulster i forsøksdyr. De påviste bl.a. at Searle ikke informerte FDA nøyaktig om det studier viste. For eksempel ventet de med å obdusere dyr i ett år etter at de døde. Da hadde kroppsvevet begynt å brytes ned og gå over til væskeform, noe som ødela alt av prøveresultater. Det ble da rapportert som om ingenting unormalt ble funnet. Svulster ble rapportert som normale.


Donald Rumsfeld får aspartam godkjent
Searle trengte en ny strategi. Donald Rumsfeld ble ansatt som deres nye CEO. Som tidligere nyhetsbrev har vist, har Rumsfeld store interesser i Tamiflu, den opphypede "vaksinen" mot fugleinfluensa, og har vært forsvarsminister i USA under George W. Bush.

I 1981 lovte visstnok Rumsfeld at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Så byttet han ut sjefen med sin egen "dukke", og utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.

Tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, snakket fortsatt imot en tillatelse av aspartam. "Dukke"-sjefen for panelet satte da inn et sjette medlem, som var for godkjenning av aspartam. Det var da uavgjort, og panelsjefen kunne kaste inn den avgjørende stemmen for en tillatelse.

Det hører med til historien at denne personen, dr. Arthur Hull Hayes, omtrent ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt, og tok seg umiddelbart en jobb hos Searle med $ 1000 i lønn pr. dag. (Mercola 2006, s. 40)

Da var aspartam godkjent for tørre produkter, og innen ett år, ville Searle ha det i brus.

Faktisk ville ikke organisasjonen for leskedrikkselskaper at aspartam skulle bli godkjent, for aspartam er ustabilt i flytende form kombinert med varme. Stoffet brytes ned (se senere omtale) i sine bestanddeler. FDA svarte til dette at "gode frakt-og salgsrutiner" skulle løse problemet.

Det betyr kanskje at vi aldri har sett butikker som oppbevarer lightbrus i hyller utenom kjøleskapet, og at folk aldri har slike drikker med seg ut i sola om sommeren?... Aspartam ble godkjent for leskedrikker juli 1983.


Klagene kommer inn
Klagene kom fort inn, og de ble etterforsket av Centers for Disease Control (CDC). Påviste symptomer var bl.a.: Hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død.

Konklusjonen fra CDC var at "Videre undersøkelser var nødvendige." Ja, her var det sannelig vanskelig å trekke en konklusjon, hva?

Ber du selv om rapporten nå, er det lagt til i omtalen at "Det var milde klager....viser ikke bevis for alvorlige....helseproblemer tilknyttet bruk av aspartam."

Rapporten viser at folk som sluttet med aspartam, snart var kvitt plagene sine også. Men det var vel ikke særlig relevant for dem, eller hva? Det høres sunt ut?

FDA sier selv at minst en million amerikanere har hatt bivirkninger fra aspartam. EU mottar massevis av klager på produktet også. Er det ikke fint å vite at Mattilsynet ikke ser ut til å bry seg om vår helse, men heller tar hensyn til de som har aspartam i produktene sine?

Hvem betaler for studiene?
Dessverre er det slik at utfallet fra veldig mange produktstudier som blir sponset av produsenten selv, på en eller annen magisk måte ofte blir sammenfallende med hva produsenten i utgangpunktet ønsket som et utfall.

Slik er det også med aspartam. Mellom 1980-85 var absolutt alle 76 studiene som var sponset av søtningsmiddelindustrien, positive til sikkerheten ved bruk av aspartam. Men 87 av 92 uavhengige studier kom til motsatt konklusjon... Så rart?

I tillegg er studiene gjort på ren aspartam, noe vi aldri får i oss uansett. Det er ikke forsket på nedbrutt aspartam, f.eks. i en oppvarmet Coca-Cola light i en varm bil, eller som har stått i en butikkhylle i månedsvis.

Hvorfor er aspartam så farlig?
Hvis du er interessert i kjemi, anbefales boka henvist til i litteraturlista, samt nettsidene.

La oss bare si det som så at når noen av bestanddelene av nedbrutt aspartam begynner å fylle sentralnervesystemet ditt, og er giftig for nervesystemet, er det ikke videre gunstig for helsa di. Vi går raskt gjennom noen kjente bivirkninger.

Aspartam tas opp i kroppen din, og en av bestanddelene er metanol, tresprit. Har du virkelig lyst til å drikke tresprit/malingsfjerner? I USA er maksimumverdien på metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg...

En smådum sak med metanol, er at den igjen kan brytes ned, og kan lagres i kroppen til mengden er stor nok for mindre hyggelige bivirkninger. Et eksempel er dårligere syn, og til slutt blindhet. I tillegg har aspartam noen avhengighetsdannende egenskaper.

Noen er mer sensitive enn andre for aspartam. Det som dog aldri har vært forsket på, er langvarig bruk av stoffet. Så vi vet ikke hvordan effekten blir av at lagret mengde i kroppen akkumuleres med årene. De neste avsnittene kan gi et pekepinn.


Hjernen
Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel.

Det betyr altså at i tillegg til de som har medisinske tilstander som nevnt over, har også noen av stoffene i aspartam fri tilgang til sentralnervesystemet hos fostre. Fostre er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne.

Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren. Hører vi noen advarsler om dette fra produsentene, særorganisasjoner eller våre myndigheter?


Hjernesvulster
Etter at FDA godkjente aspartam i juli 1983, tok tallene for hjernesvulster fullstendig av, og dette ble det alarmert om fra National Cancer Institute allerede i januar 1984. I samme tidsrom gikk andre kreftformer nedover.

Kan vi se en sammenheng? En FDA-undersøkelse viste at 12 av 320 rotter utviklet hjernesvulster, noe som er et høyt tall.


Gravide og ammende kvinner
Som vist over, kan brystmelk som inneholder aspartam, gå over til fosterets hjerne.

The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet.

Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg, så gravide og ammende kvinner anbefales å unngå aspartam. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.

Mattilsynet synes ikke dette er særlig interessant å advare oss om.


Hodepine og migrene
Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Utfallet kan ikke diskuteres: Har du hodepiner, unngå aspartam.


Angst og depresjon
Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner fra aspartam.


Gikt og benskjørhet
Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, er nettopp leddsmerter.


Epilepsi
US Airforce og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet. Trenger vi si stort mer?


Alzheimers, Parkinsons og MS
Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter, for aspartam frem skynder prosessen.

Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok "Excitotoxins: The Taste That Kills", at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.


Oppsummering av vanlige bivirkninger
Husk at reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.

Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap, kløe.


Maurgift
Aspartam er visstnok en god maurgift, bedre enn kjente merker som f.eks. Orkin. Se side 46 i ”Sweet Deception” hvis du vil drepe noen maurtuer i stedet for å drikke aspartam.

Sukralose: Pengeinteresser viktigst?
Likheter med aspartam: Begge har tvilsom vei frem til godkjennelse. De fleste testene har vært gjort av produsentene, noe som skaper en interessekonflikt. En del "tåkeprat" i publiserte studier der potensielle helserisikoer bortforklares, og der de antar at mennesker reagerer likt som forsøkdyr. Ingen konkrete helsegevinster ved å innta disse produktene. Begge ble oppdaget ved tilfeldigheter under produksjon av kjemikalier.

Ikke testet på mennesker
Mattilsynet favoriserer kunstige søtningsmidler og næringsinteressene som følger med. Sukralose er ikke testet på mennesker før det slippes løs på markedet, innrømmet Mattilsynet på sin pressekonferanse om deres rapport om drikke med sukker og søtstoffer.

Splenda
Finnes i over 4500 produkter, bl.a. Atkinsprodukter. Ettersom aspartam har blitt mer og mer omdiskutert, har Splenda utnyttet dette, og overtar nå som det mest populære kunstige søtningsmiddelet på markedet.


Hva er Splenda?
Splenda er merkenavnet til sukralose. Sukralose inneholder ingen kalorier eller karbohydrater, men selges kun til publikum i kombinasjon med andre søtningsmidler med kalorier.

Sukralose er ikke naturlig, selv om navnet og opphavet lurer folk til å tro det. Sukralose heter egentlig: "1,6-dichloro-1,6-dideoxy-beta-D-fructofuranosyl-4-chloro-4-deoxy-alpha-D-galactopyranoside". Høres det ikke godt ut?

Litt om Splenda
1. april 1998 ble sukralose godkjent for bruk, og i stedet for å gå gradvis frem, fikk de full godkjennelse for alle produkter i august 1999. Dette var før tester på mennesker var utført.

Det kan være interessant å vite at "New Yorker" meldte at under arbeid med en artikkel, nektet omtrent alle smaksforskerne å smake på produktet. En kommenterte: "Jeg ser på den strukturen, og har en irrasjonell frykt for det. Jeg har sett sikkerhetsstudiene...Men det bare skremmer meg."

Irrasjonell? Tja, det får vi vel se på...Det finner per i dag ikke en eneste langtidsstudie på mennesker og påvirkning av sukraloseinntak, men vi vet i alle fall at opptil 12% av produktet kan bli lagret i kroppen. (Mercola 2006, s. 97).

"Made From Sugar, So It Tastes Like Sugar"

PS: Villedende Splenda-annonser som reklamerer med at det er "likt sukker" har blitt forbudt i Frankrike...


Klor
Klor er en del av sukralose. Klor ble som kjent brukt under første verdenskrig som klorgass. Ellers er det et effektivt blekemiddel, og har flere spennende bruksområder.

Sikkerhetsprøver
Sukralose er testet ut på dyr, og sikkerheten for disse er tvilsom. I tillegg er det mennesker, og ikke dyr, som skal spise det. Fornuftig vitenskap ville ha prøvd det på alle aldre, kjønn og befolkningsgrupper, men det er ikke gjort.

Vi kan derfor ikke anta at Splenda er bra for kvinner, barn, gravide kvinner, de syke og de gamle (som da utgjør verdens befolkning) i fravær av data som bekrefter det, og i alle fall ikke når vi vet hvordan aspartam er.

Hvis jeg ga deg ei flaske, og sa: "Her, drikk denne søte klorindrikken. Slapp av, det er trygt, for bare ca 12% blir igjen i kroppen din"- ville du ha drukket den?


Gravide
Rottestudier viser at sukralose går inn i hjernen, fosteret, morkaken og fostervæsken. Et forsøk på kaniner viste at halvparten aborterte med store doser sukralose.

Det kan være verdt å ha i minne?


Splenda - 99% sukker
Ja, det er riktig. Det meste er faktisk sukker likevel. En prosent er nemlig sukralose, og resten er fyllmasse som dextrose/glukose (sukker) og maltodextrin (sukker).

De omgår bare varemerkingsregler som tillater dem å kalle seg "sukkerfri" og "kalorifri" så lenge pakkene er små nok...Dette hadde kanskje vært vesentlig informasjon for f.eks. diabetikere?


Vanligste bivirkninger fra sukralose
Kløe, rød hud, utslett. Tungt for å puste, hoste, kortpustet. Tørr munn, inflammasjon på ansikt, øyelokk, leppene, tunga eller halsen. Hodepine og migrene. Tett nese, rennende nese, nysing. Røde øyne, kløende eller fuktige øyne. Mageplager: Oppblåst mage, gass, smerter, forstoppelse, kvalme, oppkast, diarè. Brystmerter. Smerter i ledd. Anfall, angst, sinne, panikk, søvnløshet, svimmelhet, humørsvingninger, depresjon.

Produsenten påstår at det ikke er bivirkninger, men bevisene tilsier det motsatte. Kanskje McNeil sier det fordi rottene ikke har sagt fra? Når sist fortalte ei rotte eller en kanin deg at den var deprimert? Har katten din fortalt at den har migrene?

Advarsel: Hvis du baker med Splenda, ikke pust inn gassen som kommer fra ovnen. En pasienthistorie om en som falt om da han luktet på kakeduften, tyder på at det kan være giftig klorgass. (Mercola 2006, s. 117) Men kaka smaker muligens så godt at det er verdt det?...

Stevia

Mens våre myndigheter passer på at vi skal ha god tilgang til aspartam og sukralose, er de samtidig opptatte av å gjøre oss umyndige, dvs. fratar oss vår rett til å velge for vårt eget beste, ganske enkelt ved å fjerne valgmulighetene for sunne naturmidler.

Stevia er en søt og naturlig urt uten bivirkninger. Den har vært brukt i over 1500 år i Paraguay, og brukes også bl.a. i Brasil og Japan.

Urten har '''' kalorier, og erstatter sukker og kunstige søtningsmidler i produkter som brus, saft, te, godteri, yoghurt, is osv. I Japan har Stevia ca 50% av søtningsmiddelmarkedet, og sukker er iberegnet. Stevia brukes i bl.a. Coca-Cola light.

Stevia demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og vanndrivende. For de som lider av diabetes, for lavt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon, vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Urten har alle de gode egenskapene til de andre søtningsmidlene, men ingen av de negative.

Sukker-og søtningsmiddelindustrien i USA har vært kraftig imot at stevia skal være tillatt brukt i matvarer. Deres økonomiske interesser og lobbyvirksomhet har blitt prioritert, blant annet i EU.

Hva har skjedd i Norge, tror du? I Norge er urten forbudt i næringsmidler fordi "den ikke var tillatt fra før."

Høres det ut som fornuften råder hos våre myndigheter?

Steviaprodusenter har ikke lov til å anbefale å bruke det i maten, så du kan jo i alle fall kjøpe stevia og prøve det ut som shampoo eller noe ;-)

Anmerkning: Stevia kan kjøpes her.

Sukrin

Et annet interessant og naturlig søtningsalternativ vil være for eksempel sukrin. Sukrin ble godkjent i 2006 i Norge, og er altså tillatt her i landet.

Hva vi kan gjøre
Nok en gang ser vi at Mattilsynet og våre helsemyndigheter ser ut til å dessverre favorisere økonomiske interesser foran vår helse.
Informer de du kjenner!


Anbefal artikkelen til dine venner
Send den videre, og be dem sende det videre igjen. De færreste vet hvordan sunne naturmidler blir motarbeidet av norske myndigheter og selskaper som har politikerne i lomma si. Dette er informasjon folk trenger, og du kan nå enkelt gi den til dem.


Du kan melde deg inn i Fritt Helsevalg
Vis din støtte - bli medlem. Trykk på "Bli medlem" og meld deg inn allerede i dag.


Lenker:
Mattilsynet vil ha kunstige søtningsmidler

Er aspartam kreftfremkallende eller ikke?

Ny Ramazzini-studie: Aspartam er kreftfremkallende

Dagbladet: Lettbrus er ikke noe sunnere

Anbefalt litteratur:

Dr. Joseph Mercola/ Kendra Degen Pearsall: Sweet Deception

Robby Curdorf: Den tilbageholdte viden om helbredelser

Film: 
We Become Silent
Sweet Misery
Sweet Remedy

Linke til Ann-Kristin's artikkel:  Aspartam og maten din 

Artikkelen er gjengitt her med tillatelse fra Ann-Kristin